Feiltastisk – Suksess starter med å endre ditt syn på å feile

 

Hvorfor lærer barn seg noe så fantastisk som å gå? Det er ikke mulig å lære seg nye krevende ting som å gå, klatre, sykle, utvikle nye produkter, endringsprosesser, bli mye bedre selger eller annet uten å møte på problemer, mislykkes eller å feile underveis til du lærer å mestre. Barn lærer nye fantastiske og krevende ting på en helt naturlig måte fordi de feiler seg frem – de er feiltastiske.
Å feile er gapet mellom hva vi ønsker å få til og virkeligheten. Å feile er menneskelig og naturlig. 4 av 5 eksperter anbefalte oss å binde renten i 2002 på 7.5 %. Ekspertene tar feil hele tiden. Har du høye ambisjoner og våger være selvkritisk vil du feile mye, men også lære mye og raskt. Alternativet er å redusere dine ambisjoner, sette ned kravene, stagnasjon og komfortfella.

En grunnleggende betingelse for suksess er derfor å endre synet på feil og bli feiltastisk.

Utfordringen er at min identitet, egenverdi og selvfølelse blir truet når jeg feiler og mislykkes, og når det skjer har jeg og du en ubevisst og automatisk tendens til å gå i forsvar og lage «alternative fakta». Hjernen hater ubehaget med å feile og mislykkes og tar ubevisst en rekke såkalte snarveier («bias») for å unngå det stress det medfører.
Derfor er vi alle født som feiltastiske feilvarer og er sårbare.
Hvis du i tillegg har fått lære at din intelligens og evner er en medfødt begrenset størrelse som ikke kan utvikles så blir det å fremstå som «flink» (Les; ikke gjøre feil), og ikke vise at du gjør feil spesielt viktig. Du vil ubevisst assosiere egne og andres feil med en feil med mine medfødt evner og talent. Hvem vil vel bli sett på som dum og en feilvare? Denne innstilling og tro øker det negative sykdomsfremkallende stress.
Hjerneforskning viser at hjernen er plastisk som nettopp lærer når den møter problemer, feiler og vi må anstrenge oss- feiltastisk.

Vårt samfunn har imidlertid et svært motsetningsfylt syn på det å feile. Det er et dypt menneskelig instinkt å lete etter syndebukker, finne noen å skylde på og skjule egne feil og svakheter. Konsekvensen er manglende åpenhet, «cover ups» og mangel på deling av informasjon som jo er avgjørende for læring. Tenk på skiforbundet i dopingsaken med Therese Johauge eller avsløringer av korrupsjon i VW eller Telenor?
Vi søker ikke bare å beskytte oss fra andre med å ikke akseptere at vi er feilvarer som gjør feil, men mest for oss selv. Studier viser at vi alle har en bemerkelsesmessig evne til å slette egen hukommelse for egne feil og mangler.

Denne iboende og ubevisste tendens og «bias» er i følge den moderne atferdsøkonomien det største hinder for å lære av feil og lykkes med endringer. (jfr Kahnemann)
Eksempler på «bias» er taps-aversjon som viser at motivasjonen for å unngå å tape er 2- 21/2 ganger motivasjonen for å oppnå noe. Bare tanken på å kunne feile mobiliserer tapsaversjon umiddelbart.

Det starter i barndommen og på skolen der man ubevisst lærer seg at feil er negativt og skal unngås. Skolen underviser, kontrollerer, dømmer og rangerer og de som får best karakter sees ubevisst på som smartere enn de andre. Får du dårlig karakter slik jeg fikk i blant annet norsk ga meg en tapsfølelse. Jeg følte meg dum og skamfull. Dette synet har dype kulturelle og psykologiske røtter i skolen og forsterkes i næringslivet med det såkalte «Performance Management Systemet» der vi kontrollerer, rangerer, dømmer og belønner enkeltmennesker for grader av «flinkhet».

Det er derfor ikke tilfeldig at ledende virksomheter som Google og Microsoft ser at dette er helt ødeleggende for læring og innovasjon og derfor skroter slike gammeldagse systemer.

Bare gjennom å redefinere synet på feil og lære oss hvordan vi kan motvirke den ubevisste og naturlige tendens til å «fremstå som flink» og skjule feil, vil vi kunne utvikle en lærende innovativ virksomhet og lykkes med endringsprosesser.

Et hovedproblem er at de fleste læreprosesser er lukkede feedback looper. Tenk på leger som i årtier tømte blodet for å kurrere sykdom. Hvis pasienten ble frisk var årsaken at man tømte ut og byttet blod og hvis den døde fant man alltid en bortforklaring slik som at pasienten var for syk, kom for sent til behandling, det er slikt som kan skje, vi gjør vårt beste eller annet. Senere studier viser at selve prosessen med å tappe blod var problemet og en av de viktigste årsak til sykdommer og død (jfr Gerry Greenstone) i 1.700 år. Årsaken var ikke mangel på intelligens eller medfølelse, men en lukket feedbackloop og en tilfeldig læreprosess. I et lukket læresystem vet vi ikke om det er flaks og tilfeldigheter siden det opp til det enkelte individ, lege, leder, konsulent, selger eller andre enkeltmennesker og årsaksforklare egen suksess eller feil. Dette er en såkalt individpsykologisk tilnærming som ikke tar hensyn til menneskets mange «bias» og forutsigbare irrasjonalitet (Kahnemann). En av disse er en ubevisst tendens til å bekrefte oss selv uansett også når vi tar feil.
Et åpent system søker på den annen side først og fremst å se på kontekst og betingelsene rundt mennesker og lete etter systemfeil og ikke menneskelige feil. Et av de beste eksempel på dette er fly industrien der det nesten ikke skjer ulykker mer. En hovedårsak til dette er flyhavarikommisjon har utviklet et system som undersøker enhver ulykke og nesten ulykke for å lete etter rot årsaken og systemfeil.

Et åpent læresystem er evidensbasert. Det betyr at vi tester og validerer ulike hypoteser over en periode før det aksepteres. Vi bør alltid teste hypoteser slik som prestasjonslønn, beste praksis, metoder innen ledelse slik som coaching, LEAN eller annet på en tilfeldig utvalgt gruppe mot en kontrollgruppe, i det virkelige liv før man kan vite om noe om det virker. Ved å gjøre det vil vi kunne bevise eller avvise om det virker eller er flaks og tilfeldigheter slik som det synes å være når noen mener det er lønnsomt å spare i fond eller eksperter som sier du skal låse renten.

Vil du vite mer om hvordan du kan utvikle et åpnet læresystem så ta kontakt

Jon Ivar Johansen
Marshmallow Group
http://www.marshmallow.as
92839173

Powered by evidence

Om Jon Ivar

Faglig ansvarlig i Marshmallow Group AS Rådgiver, forfatter og foredragsholder
Dette innlegget ble publisert i Debattinnlegg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s