Hvor fri er jeg egentlig til å velge?

bilde-av-frihetsfolelse

Førjulstiden er en fin tid for å reflektere over egen sårbarhet og relle frihet

Jeg føler meg ofte sårbar og innelåst, men også sterk, handlingskraftig og fri. Jeg oppfører meg oftere enn jeg liker som en liten, redd, feig dritunge, men også som en modig, uredd og fri fugl. Når jeg er redd og usikker søker jeg å rettferdiggjøre meg og lager et selvbilde der jeg blåser opp mine styrker som rettferdiggjør mine svakheter. Jeg vet det er et selvbedrag, men jeg gjør det likevel og som oftes ubevisst. Dette selvbedraget gjør at jeg sviker meg selv, gjør meg ufri og begrenser meg.

Atferdsøkonomi har gitt meg en dypere innsikt og viktig selverkjennelse. Jeg forstår hvorfor jeg ofte handler så irrasjonelt som jeg ofte gjør – og erkjenner det. Denne innsikten gir meg et stort ansvar siden jeg ikke lenger kan handle som om jeg ikke har den. Ubehaget øker.

Jeg vet at min autopilot «tenker» uavhengig av og før mine rasjonelle tanker. Den tenker og handler millisekunder før jeg greier å tenke rasjonelt. Jeg vet samtidig at jeg er mye mer enn min autopilot. Jeg vet at jeg kan lære å stoppe den, ta kontroll og handle slik jeg vil. Jeg vet også at det er krevende, men denne innsikt gir meg ansvar. Først når jeg lærer å ta kontroll på autopiloten er jeg fri. Å ikke ta dette ansvar er å svike meg selv.

Autopiloten (system 1) min handler irrasjonelt når den er usikker, og da beslutter den for meg før jeg vet det. «Den» flykter inn i komfortsonen når en situasjon fremstår som truende og utrygg. «Den» beslutter som den gjør for å beskytte meg, skape trygghet, komfort og det er jeg takknemlig for. Dermed tar den fra meg friheten til å velge selv. Når «den» er i komfortfella blåser «den» opp min fortreffelighet, og andres svakhet og feil. «Den» leter faktisk etter feil hos andre og elsker sladder og «Se og Hør». «Den» blåser opp mine fortreffelige argumenter og søker informasjon som bekrefter mine valg selv om de er feil. Jeg vet at det gjør meg til et sårbart og ufritt menneske som ofte handler som en drittunge. Denne innsikt gir meg ansvar, men også håp og styrke.

Den viktigste næringen til den trygghet autopiloten trenger finnes i alle relasjoner til andre som jeg er avhengig av. Min vakre kone, venner og det teamet jeg er endel av på jobb.  Sammen kan vi gi hverandres autopilot trygghet, og først da kan vi «dytte» hverandre ut av komfortfella. Vi kan dytte hverandre til modige valg og handlinger selv om det er ubehagelig. Når jeg våger å akseptere min sårbarhet og våger å gjør meg reelt og gjensidig avhengige av andre er jeg fri. Inntil da er jeg ufri, og da sviker jeg meg selv og andre.

Kanskje er dette julebudskapet egentlig prøver å fortelle meg?

bilde av frihetsfølelse 3

 

Om Jon Ivar

Faglig ansvarlig i Marshmallow og NUDGEit Gründer, rådgiver, forfatter og foredragsholder
Dette innlegget ble publisert i Debattinnlegg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.