Gullstandarden for talentutvikling – en hemmelighet alle må oppdage

bilde av frihetsfølelse 3

For kort tid siden skrev jeg en blogg om Gullstandarden for utvikling av talent. Den bloggen ble min mest leste. Jeg ble anmodet av flere om å utdype og konkretisere . Her er en oppdatert og bedre versjon.
Hvis du liker dette så spre det for budskapet er for viktig for at ikke alle skal lære

Hvor ofte våger jeg egentlig å utfordre min egen komfortsone og middelmådighet.
Jeg vet jo at komfortfella gjør meg blind og er mitt største hinder for læring og utvikling.
Små barn som lærer seg å gå (ingen lærer barn å gå)….feiler, slår seg, gråter, ler, mestrer, mislykkes, blir frustrert, prøver igjen, feiler  ….. i tusenvis av timer og skritt for skritt lærer de seg til slutt å mestre. De er for det meste utenfor komfortsonen der de må lære å løse problemer de ikke mestrer, men tenker likevel ikke at; «jeg tror ikke dette er noe for meg – selv om de ikke har lært det – enda.

Du har sikkert kjørt med taxisjåfører i London. Spør dem neste gang. De bruker 3- 4 år for å lære seg å huske 25.000 gater og 3000 turistattraksjoner som er kravet for å bli sertifisert London «Taxi Driver». De er for det meste utenfor komfortsonen der de må lære å mestre enormt mange problemer og nederlag. Deres prestasjon virker virker jo umulig for folk flest tenker du sikkert?

Men nei, faktum er at jeg er født med en plastisk og lærende hjerne og min evne til å lære er enorm. Ekstraordinære prestasjoner handler ikke om et ekstraordinært medfødt talent for noe, men først og fremst om en læringskultur som gir mennesker ekstraordinære læringsbetingelser.
Forskningen har i dag avdekket disse betingelser. Å lære seg disse prinsipper er i dag et «must» for alle som er opptatt av utvikling og innovasjon.
De kalles Gullstandarden (K.A. Ericsson m. fl).

Helt tilfeldig og heldigvis fikk jeg være endel av en kultur der jeg fikk lære og praktisere gullstandarden – og fikk lære og erfare at mitt medfødte talent ikke er en gitt begrensning men at mine evner er plastisk. Det ble et vendepunkt som «dyttet» meg ut av komfortsonen. Jeg kunne ikke lenger skylde på mitt talent!

Jeg ble «dyttet» til å skrive min første bok og jeg kan love deg at det var elendige greier og den ble selvfølgelig refusert. Det tok meg flere år å bli akseptert som forfatter på et anerkjent forlag – Hegnar Media. Jeg våget gradvis å innse at jeg var en middelmådig leder og ble «dyttet» til å avslutte en komfortabel og trygg karriere som middelmådig leder. Jeg ble «dyttet» ut i det usikre gründerlivet og utenfor komfortsonen.
Gravis lærte jeg å mestre eget stress og leve med det usikre som det normale. Jeg har erfart at det er nøkkelen til egen vitalitet, kreativitet, «passion» og indre motivasjon.

Jeg har gjennom livet lært at min komfortsone må utfordres hver eneste dag. Jeg har fått lære at hjernen min (les; utopiloten) hater det ukomfortable. Den søker umiddelbare belønninger, er lat, søker komfort og tryggheten i de etablerte vaner.
Fremfor alt har jeg lært at min hjerne gjør en rekke ubevisste kortslutninger slik som å bekrefte seg selv hele tiden. En måte å gjøre det på er å ubevisst bekrefte mine eksisterende sannheter og derved unngå de ubehagelige problemer og spørsmål. Derved forsterkes min tilbøyelighet til komfort.
Denne og alle andre kortslutninger vi ubevisst gjør må utfordres hver dag.

Et av de grunnleggende prinsipper i gullstandarden er å sette et høyt krevende mestringsmål. Høye krevende mål og forventninger «dytter» oss ut av komfortsonen, øker risiko, vi vil mislykkes og vil vil kjenne stress og ubehag. Vi tvinges til å forholde oss til ubehagelige fakta og problemer.
Bare gjennom å kjenne og erfare stress og ubehag kan jeg lære og mestre eget stress. Paradokset at når jeg lever i komfortsonen så øker det negative stress og de stressrelaterte sykdommer. Når jeg ikke har lært å mestre eget stress og ubehag så øker frykten og det negative stress øker!

Å lære 25.000 veier i London eller å lære å skrive en bok som skal bli akseptert på et forlag når du fikk 2 i norsk er to eksempeler på krevende mestringsmål langt utenfor komfortsonen. Det setter deg i en situasjon der du opplever en uendelig rekke av problemer, gir nederlagsfølelser, føelelser av å ikke strekke til, mangel på kontroll, frustrasjoner og høyt stress. Hjerneforskning kan i dag dokumentere at nettopp når jeg er utenfor komfortsonen, mislykkes, erfarer mye stress og ubehag, er frustrert og må anstrenge meg for å lære noe krevende så utvikler hjernen nye nettverk og nevroner og desto flere som utvikles desto smartere blir du på det jeg øver på.

Skal du lære å mestre eget stress må du erfare det. Det finns derfor ikke noe alternativ til å høye krevende mål der du vil mislykkes hvis jeg ønsker å utvikle meg og mitt talent.

Er ikke dette spennende?
Tenk alle de muligheter den nye vitenskapelige innsikt gir for foreldre, lærere, trenere og ledere for utvikling av menneskers medfødte talent – talentet for å lære.

De vitenskapelige prinsippene i gullstandarden er beskrevet i Del 3 i min siste bok Mestringskoden (Hegnar/Johansen 2015).

For mer om Gullstandarden se www.mestringskoden.no eller www.marshmallow.as

Ta gjerne kontakt med meg hvis du vil diskutere gullstandarden og dens konsekvenser
Jon Ivar Johansen

92839173

Om Jon Ivar

Faglig ansvarlig i Marshmallow Group AS Rådgiver, forfatter og foredragsholder
Dette innlegget ble publisert i Debattinnlegg. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Gullstandarden for talentutvikling – en hemmelighet alle må oppdage

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s