Typisk norsk å være helt normal – og som de andre

«Det normale er godt nok» lærte den tidligere finske hopptreneren Kojonkoski de norske hopperne. Straks du begynner å tro at du er så unik, spesiell, at du har et spesielt talent, kan få til hva du vil, at mulighetene er grenseløse og blir rost for å være flinke og talentfulle begynner problemene. Det normale er å feile, reise seg, feile og reise seg igjen og ta en dag av gangen.

facebook_1458041738366

Mange ser ikke at de negative konsekvensene av disse inn lærte tanker og innstillinger og som ungdom fylles med om at de er så unike og spesielle fører til unødvendig tvil, usikkerhet, frykt, angst og negativt stress og derved nærmere og nærmere mot avgrunnen.
Kombinerer vi forventninger om at du er unik og spesiell, med forventninger om å lykkes og å få ros for å lykkes, som å få gode karakterer, være god i idrett, få de «riktige» vennene, ros for klær og utseendet og fremstå som vellykket i sosiale medier så har du oppskriften på å få negativt stress og depresjon.

Hvis du bygger livet på å sammenligne deg med andre og andres forventninger så mister du den helt grunnleggende følelse av kontroll. Følelsen av kontroll er fundamentet for mestring, og drivkraften for å føle mestring. Skal du få en følelse av kontroll i eget liv så starter det med å bygge livet på hvordan livet er og ikke ett luftslott.

Livet er ikke slik at alle kan få til det de vil, alle kan ikke engang bli kretsmester. Livet er flest hverdager, og det er «det jevne som drar» som min venn Ketil Bjerkestrand sier. De fleste dager er rutinepreget og full av hverdagslige ting, av nedturer, motgang, små oppturer, små hverdagsgleder og små hverdags ting som må gjøres selv om de er kjedelige. De fleste jobber er ikke glamorøse, men det er normale jobber som å tømme søppel, servere, være butikkansatt, programmere, selger eller snekre. Det betyr ikke at det er kjedelig. Tvert imot. Skal du lære å finne glede og lykke i livet finner du det som små blaff av lykke i hverdagen.

Årsaken til det finner du i evolusjonen og i biologien. Naturen har utviklet oss slik over tusenvis av år, og vi er på godt og vont mer lik andre dyr i naturen enn vi liker å tro. Skal du forstå hva som motiverer mennesker må du forstå hvordan hjernen gjennom tusenvis av år har utviklet seg, og derved hvordan hjernens eget motivasjonssystem (dopamin systemet) har utviklet seg. Fundamentet for det meste av det vi mennesker gjør og liker å gjøre, styres av autopiloten i hjernen. For å overleve alle mulige farer opp gjennom historien utviklet hjernen et automatisert responssystem, ofte kalt autopiloten. Den hater det spesiell, unormale, avvik og endringer, og er lat, søker trygghet og komfort. Autopiloten trives best i «sofaen» og i flokken.

Hvis du søker og skaper forventninger om å leve et liv som ikke tar hensyn til menneskets grunnleggende natur, evolusjon og biologi vil selvbildet og selvtilliten raskt få et par skrubbsår og en på trynet.

Faktum er at autopiloten og våre automatiserte tanker ikke søker det unike. Faktum er at autopiloten søker tryggheten i det normale, det vante og i flokken. Den elsker å leve i flokk som andre dyr. Å ikke føle seg som en del av flokken oppleves biologisk livstruende, skaper negativ motivasjon, negativt stress og gjør oss psykisk syke. Autopiloten liker ikke å skille seg ut eller være annerledes enn andre i flokken. Den er skapt til å herme, imitere og kopiere atferd og på den måten utvikles en kultur.

Faktum er at janteloven er helt normal blant alle flokkdyr. Den finns over alt og den beskytter oss. Faktum er at jo fortere du innser at det dreier seg om å finne en normal, men likevel utfordrende jobb og hverdag, og ikke om å bygge luftslott jo lettere blir livet.

Faktum er at gleden og livet finnes i de kjedelige hverdagsjobbene.

Janteloven er ikke et problem, men en helt naturlig konsekvens av evolusjonen og den menneskelige natur. Tenk deg tusen år tilbake i livet da vi levde i små jaktgrupper og var helt avhengige av hverandre for å overleve. Tenk deg da hvis du gikk rundt og trodde du var så spesiell, annerledes og unik, og ikke fant din plass i flokken.

Det betyr naturligvis ikke at vi ikke er unike og verdifulle mennesker. Det betyr ikke at du ikke skal drømme eller strekke deg etter høye krevende mål, men vi trenger alle en realitetsorientering parallelt. Folk flest er som folk flest. Vi går på jobb, har en dag fylt av rutiner, kommer hjem, lager middag og er relativt usynlige arbeidsmaur.

Dette livet er bra nok og det autopiloten elsker. Den hater endringer fra det automatiserte. Dette livet gir likevel muligheter for mange små blaff av lykke. Det gir mange rom for å skape de små uventede hendelser som skaper spenning, mening og opplevelser i hverdagen – som å kjøpe en uventet blomst til min elskede Astrid. Vi kan ta en fest med venner, delta i en revy, gå på kino, spille sjakk, være med i et prosjekt på jobben og mye annet.

Biologien har ikke endret seg selv om Norge et blitt et velstandsland og trusselen for ikke å overleve er borte. Sabeltanntiger’n finnes ikke lenger annet enn i hodet ditt, og vi trenger ikke flokkens beskyttelse som før. En slik trussel og tiger er blitt dine tanker om å være så unik og spesiell. Den flokken som før ga oss trygghet, men som nå forventer at vi alle skal være unike, annerledes og spesielle er blitt en trussel.

Stadig flere blir i dag psykisk syke på grunn av et skapt misforhold mellom de forventninger de har fått lære seg at de skal ha til livet, og hva som er grunnleggende naturlig for oss som biologiske flokkdyr.

Skal du finne gleden og lykken i livet skal du ikke søke innover i deg selv slik mange innen selvutviklings industrien forteller deg, for da finner du bare kjemi. Skal du finne meningen og gleden må du heller vende blikket mot andre. Jeg må lære å avfinne og tilpasse meg den flokken jeg er en del av, og lære å tilpasse meg den. Jeg må lære å finne min plass som en av mange andre normale i flokken.

Da vil jeg lære at det å mislykkes, feile, være usikker på seg selv, usikker på hva man vil, usikker på om du vil mestre og mye annet er normalt.

                                Det normale er godt nok.

Om Jon Ivar

Faglig ansvarlig i Marshmallow Group AS Rådgiver, forfatter og foredragsholder
Dette innlegget ble publisert i Debattinnlegg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s