Din innstilling er viktigere enn medfødt IQ

Intelligens

Fig; Bruk av IQ tester for å måle intelligens

Atferdsøkonomer (migrasjon av økonomi, psykologi, sosiologi, biologi og neurologi) begynner nå å forstå hvorfor nederlag, motgang og å feile er nøkkelen for å lære å knekke mestringskoden. Hvis du setter deg et høyt krevende mål på et eller annet område i livet så vil du feile slik barn feiler seg frem til de en dag lærer seg å mestre. Læreprosessen er full av frustrasjon og stress som viser seg å være helt avgjørende i en effektiv læreprosess. Hvis du setter lave og trygge mål eller bare følger flokken vil du i mindre grad utsettes for risiko for å feile, usikkerhet og frustrasjon og derved lære mer av det du allerede kan. Bare gjennom å søke nye utfordringer der du vil feile vil du lære å mestre motgang, frustrasjon og lære å mestre stress og bare da vil du lære å mestre mer krevende ting.

Hvis du ikke lærer å mestre eget ubehag og stress vil du gradvis gå i komfortfella og til slutt gå midt på veien og følge flokken.

Atferdsøkonomer prøver å forstå hjernens to beslutningssystemer (Daniel Kahneman, «Thinking Fast and Slow») for å forstå menneskers beslutninger og atferd i den virkelige verden preget av risiko, usikkerhet og stress. Atferdsøkonomer kaller disse den intuitive og erfaringsbaserte autopiloten (system 1) og den rasjonelle logiske selvkontrollen (system 2).

Autopiloten (system 1) lærer og utvikler seg gjennom å prøve å feile seg frem i den virkelige verden slik barn lærer å gå. Den lærer gjennom spesifikk erfaring der det å erfare risiko, usikkerhet og stress er en del av virkeligheten. Min evne til å mestre stress når jeg opplever motgang er nøkkelen for å utvikle autopiloten og derved for å lære å mestre mer krevende og nye utfordringer.

Sunn fornuft tilsier for mange at det som avgjør fremgang og suksess er medfødte evner, intelligens og selvkontroll (system 2) at de som når lengst innen et område gjør det fordi de er født smartere og født med større selvkontroll.

Slik er det nødvendigvis ikke. Nyere forskning fra Stanford University viser at naturligvis er medfødte evner og intelligens viktig, men disse er ikke annet enn råvarer og et utgangspunkt. Det som avgjør hvor langt du utvikler deg som sjakkspiller, alpinist, leder, selger, lærer eller annet er hvordan du har lært deg å mestre tilbakeslag, nederlag, motgang når du møter nye krevende utfordringer.

Når du møter motgang eller feiler utvikles ubevisst stressfølelser (energi) og stressfølelser oppleves enten positivt (eustress) eller negativt (distress). Hvordan du opplever stress er naturligvis ikke medfødt, men lært gjennom å erfare og fått trent på mye motgang i det virkelige liv. Høy medfødt intelligens (system 2) hjelper lite hvis du ikke har lært å mestre motgang og stress (system 1)
Tvert imot viser det seg at mennesker med høyere medfødte forutsetninger og intelligens i større grad ikke mestrer motgang og nederlag og derfor raskere stagnerer i sin utvikling

Den aller viktigste betingelse for å lære å mestre motgang og gjøre stress til en positiv motor er din innlærte og automatiserte innstilling («Mindset») til læring og suksess, ifølge professor C.D Dweck og hennes forskning som også underbygges av hjerneforskning.
(Se Mestringskoden side 161 – 196. Jon Ivar Johansen/Hegnar Media 2015) )
Dweck har tilbrakt hele sin karriere på å studere sammenheng mellom ubevisst innstilling til suksess og suksess og hennes funn underbygget av moderne hjerneforskning viser at den ubevisste og automatiserte innstilling til suksess er en bedre prediktor for fremgang enn intelligens. (Normalt målt gjennom IQ tester)

Alle mennesker domineres i større eller mindre grad av det Dweck kaller et «fixed» eller «growth» innstilling og denne er en sosialisert og innlært innstilling og ikke medfødt. Den utvikles og automatiseres i den kontekst du er endel av og endres således gjennom å endre kontekst.

Med en «fixed» innstilling tror du ubevisst at dine medfødte evner og intelligens er en gitt og begrenset størrelse. Du er den du er og det kan du ikke endre – tror du ubevisst. Denne innstilling skaper ubevisst problemer når du møter på krevende nye utfordringer, motstand eller mislykkes fordi du ubevisst tror at årsaken er at du ikke er smart eller intelligent nok. Når du opplever noe du ikke mestrer i øyeblikket, gir det lettere en følelse av avmakt og negativt stress siden du ikke kan gjøre noe med dine medfødte evner. Du blir ubevisst et offer for din innstilling til dine evner. Du gir ubevisst lettere opp, unngår utfordringer, unngår kritikk og reduserer ubevisst ambisjonen og viljen til risiko. Det blir ubevisst viktig å fremstå som flink og få ros fra andre.

Med en «growth» innstilling tror du naturligvis at vi alle har mange medfødte evner, men at ingen vet hvor stor de er og at disse kun er en råvare som du kan utvikle. Du tror ubevisst at du kan lære å knekke mestringskoden på områder du har interesse og evner for selv om du ikke mestrer det du vil – enda. Ordet – ikke enda, er nøkkelen. Du tror ubevisst at du vil kunne lære å mestre selv om du mislykkes, opplever nederlag og frustrasjon fordi du har erfart det mange ganger tidligere. Du har erfart at du utvikler dine evner nettopp når du sliter, møter motgang og må anstrenge deg og at dette er selve nøkkelen for å videreutvikle en «growth» innstilling og en erfaringsbasert intelligens («Street smartness»).

Atferdsøkonomer kan dokumentere at gjennom å utvikle en krevende og smart kontekst der man utfordres og lærer å mestre krevende utfordringer der man feiler og det sees på som naturlig så utvikles en smartere autopilot (system 1).

«Smart kontekst utvikler derfor smarte mennesker»,

Atferdsøkonomer vet at hjernen er plastisk, at vi er født med en «growth» hjerne og at alle kan lære å videreutvikle en «growth» innstilling gjennom livet, men vi hindres og begrenses av en «fixed» kontekst. Derfor starter all utvikling for meg med å utvikle en «growth» innstilling hos ledere, trenere, foreldre, lærere og ikke minst førskolelærere.

God helg og God Jul

PS! Jeg bruker i overskriften IQ og ikke intelligens og er bevisst på det er unøyaktig siden IQ ikke er annet enn en indikator på intelligens.

Om Jon Ivar

Faglig ansvarlig i Marshmallow Group AS Rådgiver, forfatter og foredragsholder
Dette innlegget ble publisert i Debattinnlegg. Bokmerk permalenken.

3 svar til Din innstilling er viktigere enn medfødt IQ

  1. erikmoller sier:

    Det du skriver om her, Jon Ivar, er ekstremt viktig for alle foreldre, lærere, ledere og trenere å forstå. Forskningen til Dweck avdekker hvorfor så mange barn, ungdom og voksne så fort gir opp når de møter motgang og må anstrenge seg. De har et fixed mindset der selvfølelsen er koblet til prestasjoner. Altså:»Jeg er verdt noe som menneske kun når jeg er flink og feilfri». Denne feilkoblingen har skapt en autopilot som belønner deg (med Dopamin) så lenge du kan fremstå som flink, smart og ufeilbarlig. Du vil derfor definere motgang, feil og anstrengelser som et tegn på at du ikke er så flink som du burde være. Når faren for å bli «avslørt» er stor vil du enten gi opp med en gang for ikke å risikere å gjøre feil, eller du vil begynne å lyve og jukse, eller du rett og slett unngår krevende situasjoner og mål. Vi kan observere denne atferden i barnehager, skoler, på arbeidsplasser og idrettsklubber der fixed mindset dominerer. En av nøklene for å endre fra fixed til growth mindset er at foreldre, lærere, ledere og trenere toner ned skryt og ros for slutt-resultatene, dvs slutter å bruke ordet «flink» for selve prestasjonen, og heller fremhever, roser og anerkjenner anstrengelsene på veien mot prestasjonen. Si f.eks: «Her har du virkelig anstrengt deg for å få det til – det imponerer meg!», eller: «Hvordan kom du frem til akkurat den løsningen – hvordan fikk du det til?» Når vi kobler denne fokuseringen på verdsetting sammen med kunnskap om hjerneforskningen som har avdekket at vi faktisk bygger flere smarte nettverk når vi gjør feil og må anstrenge oss, skaper vi en growth instilling som motiverer til innsats og som reduserer frykten for å gjøre feil. Da bygger vi lærings- og mestringskulturer med positivt stress – og da kommer resultatene!

    • Krumelure sier:

      Et annet viktig poeng er at det er viktig at alle elever, også de som er kjappe i hodet, er nødt til å få faglige utfordringer i skolen. Hvis ikke utvikler de et «fixed mindset» (Dweck skriver om barna som “coast through the early grades under the dangerous notion that no-effort academic achievement defines them as smart or gifted.» og “Such children hold an implicit belief that intelligence is innate and fixed, making striving to learn seem far less important than being (or looking) smart.)

      Dersom du starter i første klasse og allerede leser på 3.-4.-trinns nivå vil oppgavene du møter på første og andre trinn ligge langt under det du selv behersker. Du får oppgave etter oppgave og seiler igjennom, får kanskje ros for å være «flink» og utvikler etter hvert et skolefaglig selvbilde som sier at du MÅ få «alt rett» og at du ikke trenger å jobbe i skolen. Følgelig kan katastrofen bli et faktum dersom du plutselig møter fagstoff/oppgaver som du ikke forstår med en gang.

      Dweck skriver at om «fixed mindset» hos barna som ikke har møtt utfordringer: “This belief also makes them see challenges, mistakes and even the need to exert effort as threats to their ego rather than as opportunities to improve. And it causes them to lose confidence and motivation when the work is no longer easy for them.”

      Alle barn trenger å lære at å gjøre feil er greit, og at det å ikke forstå «med en gang» betyr at de må be om hjelp, arbeide videre og finne nye strategier. Å arbeide i den nærmeste utviklingssonen kan være «skummelt», men det gir autentiske mestringsopplevelser som igjen er en motor for forventning om mestring. Dette utvikler også et «growth mindset».

      • Peter Vennstrøm sier:

        Enig.
        Jeg tror alle barn er født med «growth mindset» og etter hvert lærer et mer eller mindre «fixed mindset».
        For egen del var jeg 9-10 år da jeg første gang helt sikkert fikk et mer «fixed mindset». Det var på den ene siden at jeg jeg fikk topp karakterer i noen fag hvor jeg var kjapp og ikke trengte anstrenge meg. Jeg hade hatt det bedre hvis jeg hade møtt større utfordringer.
        På den andre siden fikk jeg høre at jeg var talentløs i musik for jeg sang surt og trengte ikke være med i koret. Her hade jeg hatt det bedre hvis jeg fått lov å feile mer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s