Din intelligens utvikles som en muskel

De fleste tror bevisst eller ubevisst at mennesker er født mer eller mindre intelligente og smarte og vil forbli slik de er hele livet. Fikk du svak karakter i matte på videregående så tror de fleste at årsaken er at de er født med mindre intelligens og talent for matte. Jeg gikk lenge rundt og trodde det var slik.

Nyere forskning viser nå at hjernen og vår intelligens er plastisk som en muskel og at den utvikler en spesifikk intelligens basert på erfaring og øving. Hvor smart du blir på et spesifikt område slik som matte, forfatter, selger, leder eller annet avhenger av din erfaring og hvor smart du trener på dette spesifikke område. (Dr. George Bartzokis. Professor i neurologi UCCLA og DrR.Douglas Field`s m.fl)

Alle tar det for gitt at når du øver for å bli sterkere i knebøy, så blir musklene større og du blir sterkere på knebøy og ikke på noe annet. Når du slutter å trene vet vi at musklene gradvis blir mindre og svakere.

Men de fleste vet ikke at det er på samme måte med din intelligens. Når du utvikler spesifikk erfaring og øver på noe spesifikt så forandres deler av hjernen seg og bli større, slik dine muskler blir når du får mer spesifikk erfaring og trener smart. Dette er en hovedårsak til at generelle salgs- eller lederkurs ikke endrer noen adferd.

Inne i hjernen (cortex) finnes milliarder av bittesmå nerveceller, som kalles nevroner. Nervecellene har grener som forbinder dem til andre celler i et komplisert nettverk. Kommunikasjon mellom disse hjerneceller er det som gjør det mulig for oss å tenke og løse problemer og som gjør oss smarte. Når du øver og får mer spesifikk erfaring på nye ting, kan forskerne nå dokumentere at det utvikles flere spesifikke forbindelser og nettverk på det du får erfaring og øver på. Desto mer du utfordrer hjernen og må streve for å lære desto flere spesifikke nettverk utvikles og desto smartere blir du på det du utfordres på. Ting som du en gang fant svært vanskelig eller umulig å lære – som å snakke et fremmed språk eller gjør algebra – blir etterhvert veldig lett. Det blir veldig lett fordi du lærer å knekke koden og fortsetter å repetere. Når du repeterer overtar gradvis autopiloten i hjernen (Kahneman. System 2) og ting skjer automatisk, intuitivt og lett.

Hvordan vet vi at hjernen blir smartere?

Forskere begynte med å studere forskjellen på dyr som levde i et utfordrende og krevende miljø og kunne leke fritt og dyr som levde alene i bur. Dyrene som levde fritt og lekte med andre dyr måtte streve for å finne ut hvordan de kunne leke og komme overens med hverandre. Disse viste deg seg utviklet flere spesifikke koblinger mellom nervecellene i hjernen. Koblingene var større og sterkere og deres hjerne var ca. 10 % tyngre enn til dyrene som levde alene i bur. Dyrene som måtte streve for å finne løsninger var også «smartere». De var flinkere til å løse problemer og lære nye ting. Selv gamle dyr utviklet flere spesifikke forbindelser i hjernen når de fikk sjansen til å leke og lære sammen med andre dyr.

Sannheten om å bli smart eller dum

Ingen tenker at babyer er dumme fordi de ikke kan snakke når de er et eller to år. Det er åpenbart for de fleste at de bare ikke har fått nok erfaring og øvd nok – enda.

Hvorfor har vi likevel så lett for å sette merkelapper på mennesker som dumme selv om de ikke greier å løse et matematisk problem eller ikke staver ord riktig – enda?

I mange bedrifter, i mange klasserom og på idrettsarenaen, gjør vi mennesker en stor bjørnetjeneste ved å evaluere, dømme, rangere, gi karakter og sette merkelapp på prestasjoner. Karakterer og rangeringer på en skala setter mennesker i «prestasjonsbur». De fleste tror at karakterer stimulerer til å motivere og forbedre seg. Forskningen viser nå at det normale som oftest er det motsatte. Vi blir fort komfortable og mister motivasjonen på å forbedre oss når vi settes i «prestasjonsbur» på et eller annet område. Vi lærer raskt og ubevisst å finne bortforklaringen utenfor oss selv for svake prestasjoner. Men innerst inne tror de fleste som presterer dårlig at hovedårsaken er medfødte evner.  Vi tror at vi er født mindre smarte, med et mindre medfødt talent.

Vi har aldri fått lære oss at hjernen er plastisk og at vi utvikler en spesifikk intelligens og «smartness» på de spesifikke områder vi har interesse for. Vi har aldri fått lære at suksess dreier seg om å skaffe seg spesifikk erfaring og øve smart. Hvor smart du blir på et spesifikt område og hvor langt du kan nå på dette område er det ingen som vet før du har fått nok erfaring og lært seg å øve smartere. Ingen kunne forutse at Ole Gunnar Solskjær skulle bli så god og utvikle en så høy fotballintelligens. Hans utvikling tok ordentlig av da han fikk erfare og trene smartere i Manchester United. Det er tusenvis av fotballspillere som er født med bedre forutsetninger enn Solskjær men som ikke når han til navlen. Det samme gjelder på alle livets områder enten vi skal bli bedre selgere, ledere eller forfattere.

Hva skal til for å bli smartere?

Alle mennesker er født med ulikt talent og råvare for noe. Hvor langt du kommer i livet avhenger av din evne til å utvikle og foredle dine råvarer. Ingen er født til å bli gode fotballspillere, alpinister, selgere, ledere eller annet.

Å foredle din råvare dreier seg om å utvikle en spesifikk evne eller intelligens. Å utvikle en spesifikk intelligens dreier seg om å skaffe seg spesifikk erfaring og øve smart på det du skal bli bedre på. Å lære seg å øve smartere er naturligvis ikke en medfødt og begrenset evne i hjernen, men noe alle kan lære seg. I følge forskning er smart øving å øve 10.000 timer med spesifikk streben hvis målet er å innarbeide og automatisere verdensklasse innen et spesifikt område man har interesse i. (K.A. Ericsson).

Nøkkelen er å «pushe» seg utenfor komfortsonen der du vil erfare at du ikke mestrer, vil mislykkes og må strebe og slite for å lære å mestre. I tillegg må du øve lenge nok på ny adferd er automatisert i autopiloten. ( K. A Ericsson, C. Dweck, Kahneman m.fl.) Å bevisst «pushe» seg ut av komfortsonen der du vil erfare at du ikke mestrer, vilmislykkes og feile og må streve for å lære og mestre, er slik hjernen utvikler nye spesifikke forbindelser i hjernen og som utvikler en spesifikk intelligens.

Ole Gunnar Solskjær ble så god som han ble fordi han har utfordret seg selv utenfor komfortsonen og feilet mye mer enn andre innen et spesifikt område.

Det oppleves alltid vondt, ubehagelig og til dels frustrerende å bli dyttet ut av «prestasjonsburet» og komfortsonen, men gir en enorm indre motivasjon og læringsglede når du gradvis og skritt for skritt lærer å mestre og erfarer at det faktisk er slik du lærer. Det er selvsagt langt mer behagelig å fortsette på autopilot og gjøre er av det man kan eller unnskylde seg selv med at man ikke kan fordi man ikke er født smartere.

Jeg er etter hvert blitt overbevist om at det er slik fordi jeg i tillegg til å ha studert forskningen på området i mange år har erfarte at det er slik. Jeg vet hvordan det er å få karakteren 2 i norsk og 3 i matte på VGS og gå rundt og tro at årsaken er at jeg ikke var smartere. Jeg vet hvordan det er å bli satt i «prestasjonsbur» og hvorfor karakterer er demotiverende. Hvorfor skal jeg sette høye mål om å få bedre karakterer på noe hvis jeg innerst inne tror at årsaken er at jeg ikke er smartere?

Jeg har fått avlært disse myter fra barndommen og skolen kraftig. På tross av 2 i norsk og 3 i matte fikk jeg senere topp karakter i matte og fysikk på høyskolen og har skrevet 12 bøker hvorav flere bestselgere. Jeg har som gründer i Maze vært med i et utall av prosesser de siste 15 år og fått erfare hvordan de «nest» beste selgere og butikksjefer uten unntak kan lære å forbedre sine prestasjoner markant når de bare lærer å avlære sitt syn på seg selv og sin intelligens

For meg startet forandringsprosessen med at jeg møtte en fantastisk lærer på høyskolen som avlærte min syn på meg selv og min intelligens og lærte meg å øve smartere med bl.a matte. Jeg ble overbevist og fikk bekreftet at matte som alt annet i livet, handlet om å lære seg å få nok spesifikk erfaring og øve smartere til man lærer å knekke koden og automatiserer ting.

Denne innsikt ble mange år senere vår visjon og drivkraft i Maze; «Å lære de neste beste, de som – enda ikke hadde knekt koden, å trene smartere til de knekte den og deretter automatisere adferden.

Jeg har også i alle disse prosesser fått erfare noe annet viktig som forskningen bekrefter. Jeg har fått erfare at de selgere og ledere som presterer bedre enn andre en periode og som tror at årsaken er at de er født smartere er de som normalt er mest imot forandringer og som stagnerer. Hvis du tror du presterer bedre fordi du er født «smartere» blir det veldig viktig vise andre hvor smart og flink du er i alle sammenhenger. Du blir ubevist redd for å søke nye utfordringer og forandringer utenfor komfortsonen der du vil kunne feile og lære mer. Du tror at hvis du gjør feil eller må streve for å lære så avslører det at du likevel ikke er så smart. Deres viktigste motivasjon og drivkraft er å få ros og belønning av andre, sammenligne seg med andre og være bedre enn andre. Deres motivasjon er en ytre motivasjon og mennesker med en ytre motivasjon gir i følge forskning og min erfaring lettere opp når de møter motgang.

Om Jon Ivar

Faglig ansvarlig i Marshmallow og NUDGEit Gründer, rådgiver, forfatter og foredragsholder
Dette innlegget ble publisert i Debattinnlegg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.