Slik setter du mennesker i «prestasjonsbur»!

I dag vil jeg skrive litt om noe som opptar meg mye – sammenhengen mellom andres forventninger til meg og mine prestasjoner. Dette angår meg sterkt siden jeg har følt det så sterkt og vet at det jeg sier stemmer.

I dag vet jeg og forskningen bekrefter at vi alle kan lære å bli veldig mye bedre enn vi tror på noe vi har interesse for hvis det stilles ubehagelige høye krav til oss som flytter oss ut av den trygge komfortsonen vi er i og vi samtidig møtes med høye positive forventninger til at vi kan lære oss det meste. Så enkelt og så vanskelig.

Forklaringen på dette finner du blant annet i den såkalte «Yerkes-Dodson law». (Less Is More. Johansen Hegnar 2009. Side. 67- 68). Annen anerkjent forskning som viser det samme er den såkalte pygmailioneffekten (1968.Rosenthal effekten – pygmailioneffekten).

Min kjære pappa, som snart er 82 år, har med forbauselse fulgt med meg og min karriere som blant annet bokforfatter. Jeg fikk nemlig karakteren 3 i standpunkt og 2 til eksamen i norsk på videregående. På tross av dette har jeg skrevet 12 fagbøker hvorav flere slik som Less Is More (2009) er blitt bestselgere på Hegnar forlag. Pappa som følger meg på bloggen skrev en dag i april i år dette til meg; «Hei kjære sønn. Jeg leser gjennom alt du skriver. Det er nesten uforståelig hvor du har alt fra. Har søkt gjennom hele familien, men finner ingen som har vist noen evner i dette. Da jeg en gang fortalte din lærer Bjørgum at du skrev bøker, mente han at det måtte være en spøk tatt i betraktning dine norskkunnskaper på skolen».

Dette viser hvordan jeg i ungdommen ble definert og satt i «prestasjonsbur». Pappa trodde han kunne finne svaret i familien (medfødte gener) og min lærer var forbauset siden han ikke mente jeg hadde evner. Det tok meg mange slitsomme år å bryte ut av denne rolledefineringen og «prestasjonsburet». Senere har jeg erfart hvordan vi definerer roller og setter mennesker i «prestasjonsbur» som begrenser mennesker.

«Prestasjonsburet» som definerte meg i norsk satte grenser for hva jeg forventet av meg selv og egne mine prestasjoner.  «Prestasjonsburet» definerte meg, min selvtillit og mine forventninger til egne prestasjoner i en mye sterkere grad enn jeg var klar over. Det ble en selvoppfyllende profeti. Ser du mennesker som presterer høyt så ser du toppen av isberget («the iceberg illusion»- se tidligere blogg) siden du ikke ser deres «prestasjonsbur».

Det er sjelden av vond vilje at foreldre, lærere og ledere definerer og setter oss i «prestasjonsbur». Problemet bunner ofte i uvitenhet. Ta for eksempel en salgssjef. De har konkurranser, evaluerer, og rangerer og vet ikke at de ved å gjøre dette setter selgere i «prestasjonsbur». De er ikke bevisst at uten samtidig å gi selgerne konkret hjelp til å bryte ut av «buret» og erfare mestring, så forsterker de «buret». Hvis vi evalueres og rangeres på nytt og på nytt, måned etter måned, år etter år, uten å erfare mestring og forbedring så forsterkes vår tro på at vi er født slik. Konkurranser, evalueringer og rangeringer er derfor et tveegget sverd hvis man ikke samtidig lærer mennesker å mestre. Det forutsetter at man tror alle kan lære seg å mestre og at medfødte evner ikke er en begrensning.

Moderne forskning er overbevisende om at alle barn fødes til denne verden uten begrensninger og om at medfødte evner eller intelligens ikke er begrensningen for høye prestasjoner (C.D. Dweck 2006). Menneskers potensial er enormt og at ingen vet hvor langt et menneske kan nå i livet hvis vi ikke setter dem i «prestasjonsbur». De som tror de vet det lyver.

Gi meg kommentarer! hva er dine erfaringer? Ble du satt i «bur» på skolen eller blir du det på jobben?

Om Jon Ivar

Faglig ansvarlig i Marshmallow Group AS Rådgiver, forfatter og foredragsholder
Dette innlegget ble publisert i Debattinnlegg. Bokmerk permalenken.

2 svar til Slik setter du mennesker i «prestasjonsbur»!

  1. Lin T B Ruud sier:

    Disse tankene har jeg promotert i årene som pedagog og nå miljøterapeut i psykiatrien. Blir du definert som å være noe, er det ikke vits å legge energi i å utvikle deg mot noe. Barn som opplever sviktende mestringstro som dette, havner ofte i psykiatrien som voksne. Selv er jeg et levende bevis på samme tanken: For 7 år siden stod jeg uten fullført videregående opplæring og hadde aldri tatt i en pc. Jeg møtte rette mennesker som evnet å motivere og gi mg mestringsopplevelser. Nå er jeg i sluttfasen av masterutdanning læring i komplekse systemer som omhandler læring gjennom forsterkningsbetingelser.

    • Jon Ivar sier:

      Hei Lin
      Det var artig å lese dine refleksjoner. Jeg er dårlig på å huske navn, men er du en av de som tar Master hos Ingun?
      Kjenner du meg, siden jeg underviser endel der?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s